Lillehammer MDG skal være særlig opptatt av disse sakene de neste fire årene:

• Være en utadrettet kommune som er til for innbyggerne
• God barnehage- og skolestruktur i kommunen
• Økt satsing på demensvennlig utforming og tjenester
• Nei til utbygging av fritidsboliger i Birkebeinerlia
• Varig vern av Gropmarka
• Få slutt på flatehogst og den pågående utryddingen av artsmangfoldet i vårt nærmiljø
• Prøve ut pilotprosjekter med urbant landbruk
• Økt tilrettelegging for innbyggerdrevne initiativ
• Solceller eller annen alternativ oppvarming på alle nybygg med mer enn to boenheter
• Flytte høgskolen til sentrum for å skape et levende og mindre bilbasert sentrum til glede for innbyggere, studenter, ansatte og næringsliv
• Jobbe for et fullverdig sykehus på Lillehammer
• Ta vare på verneverdiene i Lågendeltaet i tråd med Naturavtalen. Varig skjerming langs dagens E6 for å skjerme naturverdier og de som bor langs traseen.

Gode hverdagsliv der vi bor

Steder som er bra for barn, er bra for alle og derfor skal barna skal stå i sentrum av planlegging og utvikling. MDG vil prioritere mer plass til aktiviteter, sosialisering og grøntområder. Når vi må bygge tettere, må vi også bygge hyggeligere, være opptatt av gode materialvalg og sørge for gode lys- og solforhold og nok uteareal. Sykkel, gange, buss og tog skal være det enkleste og rimeligste alternativet for de fleste reiser, framfor tilrettelegging av bilisme. Dette bidrar til økt livskvalitet, tryggere og triveligere byrom og bedre helse for alle. Boligbygging i Lillehammer er i dag dominert av lite variasjon og mange har ikke råd til å kjøpe sin egen bolig. Det trengs derfor en endret boligpolitikk, og vi støtter initiativer til alternative boformer som minihus og bofellesskap på tvers av generasjoner. Vi vil lage fortaushager og plantekasser der det før var parkeringsplasser, og tilrettelegge for annen urban matdyrking. De grønne vil gjøre det enklere å velge mer fritid fremfor høyere lønn. Da kan vi redusere forbruksveksten og tidsklemma, samtidig som vi skaper et samfunn med bedre tid til barn, familie, venner, kultur- og naturopplevelser, demokratisk engasjement og frivillighet. Vi vil legge til rette for deling, gjenbruk og reparasjoner, slik at vi i større grad kan klare oss med det vi har. Klima- og naturvennlige alternativer skal være lettest å velge, også i distriktene. God grønn politikk i sentrum og Rudsbygd kan se ganske forskjellige ut. Ulike miljøløsninger må tilpasses ulike lokalsamfunn, og berike hverdagslivet for de som bor der. Å ivareta livet på bygda handler også om å anerkjenne at det er et bilbehov, samtidig som vi tar i bruk teknologi som kan redusere transportbehov i fremtiden. By- og tettstedsutvikling som sikrer livskvalitet og gode, trygge lokalmiljø skal stå i fokus.

Vi vil:

• bevare Lillehammers egenart ved å heve kommunens kompetanse på norsk arkitektur og landskapsarkitektur, og vektlegge stedstilpasning og lokale håndverkstradisjoner i nye    Byggeprosjekter. Det vil si stedstilpassede høyde på nye bygninger, i motsetning til for eksempel Mesnakvartalet
• ta Stortorget tilbake og skape levende byrom med mennesker
• fremme boformer som motvirker ensomhet, uhelse, og fattigdom, og i større grad benytte Husbankens leie-til-eie modell
• støtte alternative boformer som minihus og bofellesskap
• jobbe for at flere studentboliger samlokaliseres med eldreomsorgen og omsorgsboliger
• tilrettelegge for en smug-strategi som fyller bakgårder og smug med aktivitet og handel
• etablere en ordning med gjensidig forpliktende bygdeutviklingsavtaler for bærekraftig distriktsutvikling. Avtalene inngås mellom staten og planmyndighetene på lokalt og regionalt nivå, etter mal fra byvekstavtalene
• at grendehus og kommunale lokaler gjøres tilgjengelig for frivillighet og lokalt engasjement
• gi alle som flytter til Lillehammer en velkomstguide med god informasjon om alt fra barnehageplass til skiløyper
• legge til rette for flere dele-, utleie- og utlånsordninger etter modell av dagens biblioteker og BUA
• at all utvikling skal skje ut fra prinsipper om universell utforming, slik at ingen opplever funksjonsnedsettelse i offentlige byrom

Innbyggerkraft og kultur

For å kunne skape gode liv for innbyggere i alle aldre og livssituasjoner, er vi avhengig av engasjement og samskaping. Innbyggerkraft viser til alle ideer, kunnskap og ressurser som finnes i Lillehammersamfunnet. Vi vil sørge for at flere blir hørt i utvikling av kommunen og får mulighet til å bidra og ta eierskap for felles og egen fremtid. Vår rolle som politisk parti er å tilrettelegge for at denne kapasiteten får utfolde seg til nytte og glede for oss alle. Slik gjør vi Lillehammer vennligere og mer inkluderende. De Grønne vil jobbe for at flere engasjerer seg i frivilligheten og vil sikre gode arbeidsvilkår for frivillige organisasjoner. Lillehammers levende kulturliv har stor betydning for hva Lillehammer er, for innbyggernes livskvalitet og næringsliv. Kunst må kunne skapes og oppleves uavhengig av størrelsen på lommeboka. De Grønne vil styrke det lokale kulturlivet, den frivillige innsatsen og samarbeidet mellom profesjonelle, nybegynnere og frivillige aktører.

Vi vil:

• skape arenaer for økt innbyggerdeltakelse og medvirkning i utviklingen av Lillehammersamfunnet
• tilrettelegge, støtte og involvere frivilligheten som den ressursen den faktisk er
• legge til rette for frivillige og ideelle aktører i offentlige anbudsprosesser
• støtte økt møte- og talerett for råd og legge til rette for innbyggerdrevne initiativ
• opprette flerkulturelt råd
• sørge for at flyktninger blir en mer integrert del av Lillehammersamfunnet
• inkludere svømming og friluftsliv som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger, som et tiltak for å bidra til økt inkludering og fellesskap, bedre helse og økt kulturell forståelse
• at alle skal ha tilgang til kulturopplevelser uavhengig av alder og livssituasjon, for eksempel gjennom Fritidskortet, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken
• legge til rette for lokal produksjon og formidling av musikk, film, litteratur, teater, spill og andre kulturuttrykk
• bygge videre på merkevaren Lillehammer som kulturby
• stille miljø- og bærekraftskrav til idrettsarrangement og festivaler som mottar kommunal støtte
• tilgjengeliggjøre kommunens lokaler til frivillighet og organisert idrett og kultur

Barnehage og skole

Barndommen har egenverdi og alle barn har rett til en god start i livet. De fleste barn og unge lever i trygge familier, men noen vokser opp i utsatte situasjoner. Det er en samfunnsoppgave å støtte disse til en tryggere oppvekst. Skolen skal utvikle grunnleggende holdninger, verdier og kompetanse som enkeltmennesket og samfunnet trenger og har glede av. En god skole tar vare på barnas nysgjerrighet og læringslyst og ser hvert enkelt barns forutsetninger og behov. Nasjonalt vil MDG vil redusere omfanget av testing og målstyring og sikre lærerne faglig handlingsrom og mest mulig tid til elevene. Lokalt vil MDG styrke bemanningen og gi tillitt til lærerne. En god skole av er en av de viktigste arenaene for barns læring og mestring, men den er ikke den eneste. I historisk sammenheng tilbringer barn mer tid på skolen enn noensinne. Fri lek, tid med familien og aktiviteter utenfor skolen er også viktig for barns utvikling og dannelse, og MDG går derfor mot utvidelse av skoledagen. Barn lærer på forskjellige måter, og det skal være plass til undring, lek og utforsking i barnehage og skole. Stimulering av barnas sanser fostrer nysgjerrighet og alle barn bør få oppleve gleden av å høste maten de selv har vært med på å plante og oppdage kretsløpene i naturen. Vi vil ta hagen tilbake til barnehager og skoler, og gi det grønne klasserommet sin renessanse. Tiden som ungdom og ung voksen kan være en sårbar fase i livet for mange og vi må jobbe for et samfunn med mindre press og stress. Ungdoms oppvekstsvilkår er viktig for Lillehammersamfunnet og oss i MDG. Vi må styrke ungdomstilbudet, psykisk helsevern og arbeide rusforebyggende for å gi ungdommen de beste forutsetninger for å lykkes i voksenlivet. Våre unge skal ha mulighet til å bli trygge og selvstendige mennesker med kompetanse til å utvikle seg, delta, påvirke og skape.

Vi vil:

• jobbe for å ha nok kompetente voksenpersoner i skolen for å dekke behovet for spesialundervisning
• jobbe for å ha flere yrkesgrupper i skolen for å kunne dekke økende psykososiale behov
• løpende opptak i barnehage for å sikre en god barnehagestart når familien selv er klar, og når nye barnefamilier kommer til Lillehammer
• tilby alle barn norsk frukt og grønnsaker i sesong, i barnehage og grunnskole
• fortsette arbeidet med hjertesoner rundt skolene, slik at det er trygt for barna å gå og sykle til barnehage, skole og grøntområder
• at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi
• at SFO skal romme et bredere aktivitetstilbud og gi god tilgang til leksehjelp, slik at barnas fritid i større grad kan brukes med familie og til verdifull frilek og organisert aktivitet
• styrke kulturtilbud og arenaer for ungdom, og tilrettelegge for økt samarbeid mellom kommune, kultur, idrett og frivillighet

Helse og alderdom

God helsepolitikk er å forebygge sykdom og gi helsehjelp når det er nødvendig. Samtidig handler det gode liv om mer enn fravær av sykdom. God helsepolitikk er også bærekraftig. Vi må i enda større grad bygge broer mellom generasjoner. Eldre skal inkluderes og vi må styrke eksisterende møteplasser, slik som barnehagenes og Meierigårdens generasjonssang. Ungdomsklubb og lignende møteplasser for ungdom er vesentlig for å redusere forskjeller, stimulere til aktivitet, legge til rette for vennskap og forhindre ensomhet. Det psykiske helsevernet i Norge er underdimensjonert. Dette fører til økt sykdomsbyrde, ekstra belastning for pårørende og økte kostnader for samfunnet. De Grønnes satsning på psykisk helse innebærer forebygging og en rask intervensjon på lavest mulig helsetjenestenivå. Det er i dag økt åpenhet om psykisk helse i samfunnet, noe som er positivt. Samtidig er vi ikke i mål. Avhengighet av rusmidler eller spill er et helseproblem som skal forebygges og behandles, og rusavhengige skal møtes med kunnskap, medmenneskelighet og respekt. Det samme må de som sliter med psykiske plager, både i hverdag og i helsevesen. Dagens eldre lever lengre og er friskere enn før. Økningen av andelen eldre innbyggere vil kreve mye av velferdsstaten. Samtidig representerer dagens pensjonister også en seniorkraft som kan bidra positivt i samfunnet, og overfor alle generasjoner. Det skal være godt og gøy å bo i Lillehammer, uavhengig av alder og vi må legge til rette for deltagelse, aktivitet og muligheter. Nasjonalt ønsker MDG en mer fleksibel pensjonsalder slik at flere kan jobbe lenger. Lokalt vil vi tenke nytt om boformer som gjør det lettere å tilby tjenester for flere innbyggere med hjelpebehov.

Vi vil:

• jobbe for flere døgnplasser og styrke fagmiljøet innen psykisk helse i kommunen og regionen
• legge til rette for individuelle omsorgstilbud der brukerne i større grad kan påvirke sin egen hverdag
• øke satsingen på demensvennlig utforming og tjenester
• ha mer og bedre informasjonsutveksling mellom pleietrengende, pårørende, helsepersonell og institusjoner, slik at helse- og velferdstjenestene blir bedre koordinert og samkjørt
• anerkjenne, respektere og legge til rette for pårørende som en ressurs, for å sikre godt samspill med kvalifisert helsepersonell og sikre tilgang til nødvendige velferdstjenester
• legge til rette for at ideelle organisasjoner og frivillige kan tilby tjenester som supplerer det offentlige helsevesenet
• jobbe for at alle har tilgang til varierte utearealer som stimulerer til lek og natur- og kulturopplevelser
• tilby alle på sykehjem og i omsorgssentra minimum én times selvvalgt aktivitet hver dag, ute eller inne.
• sørge for at alle mennesker som er i det offentliges omsorg, enten på sykehjem, institusjon eller hjemme, får tilbud om sunn og bærekraftig mat
• fortsette å legge vekt på mat som medisin og ansette flere kliniske ernæringsfysiologer ved sykehjem, hjemmetjenesten og helsestasjoner
• øke bruken av teknologiske løsninger og satsning på brukervennlig velferdsteknologi i det kommunale helse- og omsorgstilbudet. Dette krever god dialog mellom, og opplæring av, ansatte, brukere og pårørende
• videreutvikle og ta i bruk velferdsteknologi som gir tryggere hverdag for eldre
• sikre at de som ikke ønsker eller klarer å benytte seg av kommunale digitale tjenester likevel får et fullverdig møte med kommunen og ikke kjenner på digitalt utenforskap og hjelpeløshet
• øke bruken av musikk-, sanse- og kunstterapi i kommunal omsorg
• videreføre samarbeid mellom barnehager, skoler og sykehjem som sikrer gode møteplasser og kontakt mellom generasjoner
• ansette mer helsepersonell som jobber med psykisk helse
• tilrettelegge for mangfoldige boformer for gjensidig hjelp og glede, for eksempel prøve ut ordninger der studenter får bo gratis i tilknytning til sykehjem mot at de bidrar i arbeidet med å skape trivsel for de eldre
• sikre aktiv bruk av eldreråd
• bekjempe negativ sosial kontroll og jobbe mot vold i nære relasjoner, slik at alle får mulighet til å leve frie og selvstendige liv

Natur

Å ta vare på nærnaturen er også å opprettholde grunnlaget for god helse og livskvalitet for mennesker som bor i kommunen. Men naturen er umistelig for flere arter enn mennesker og den har en verdi i seg selv. Naturvern kan ikke lenger være bevaring av småflekker her og der, men en slutt på nedbygging og i stedet reparere det vi har ødelagt, i tråd med FNs naturavtale. Landbruk er en av våre viktigste næringer og vi trenger flere bønder og mer lokal produksjon av mat. Selvforsyning av mat er også sikkerhetsberedskap og MDG mener at Norge må øke sin selvforsyningsgrad til 60 prosent innen 2030. Innlandet vil være en viktig matprodusent og målet skal vi nå blant annet gjennom å fase ut import av kraftfor og tilpasse kjøttproduksjonen til det lokale ressursgrunnlaget. Vi vil ha økt produksjonen av matkorn, frukt, bær, grønnsaker og belgvekster. Samtidig er landbruket også en sektor med høye utslipp og fremtidsrettet jordbruk krever en modernisering. Skogen er leveområde for de fleste av artene våre og et viktig rekreasjonsområde for mennesker. Samtidig er fornybare ressurser fra skogen viktige blant annet som energikilde og råstoff i mange ulike produkter. I årene som kommer må vi høste av skogen på en måte som øker det biologiske mangfoldet og skogens evne til å binde karbon. En grønn omstilling av norsk skognæring handler om å øke verdiskapningen for hver tømmerstokk, ikke om å øke uttaket av skog. I dag eksporteres for mye tømmer uforedlet og mange lokalsamfunn går glipp av verdiskapningen knyttet til foredling av norske råvarer. De siste årene har det vært et stort uttak av tømmer i Lillehammers skoger. Flatehogst har redusert kvaliteten på turområder rundt byen, og eldre upåvirket skog finnes kun igjen i deler av Gropmarka. En forutsetning for bærekraftig skogbruk er kartlegging av arter og vegetasjonstyper i skogen, samt forekomsten av ulike biologiske ressurser. Basert på dette må et representativt utvalg av norske skogtyper og skog vernes. Gammel skog og produktiv skog må drives slik at arters leveområder ivaretas.

Vi vil:

• ha varig vern av Gropmarka og nærnatur for alle
• kreve at den som bygger ned natur skal betale for restaurering av påvirkede eller tilsvarende områder
• at alle inngrep i natur skal kreve eksplisitt tillatelse, ikke bare bygging i verneområder
• være pådriver for restaurering av Gausadeltaet
• kun tillate nye fritidsboliger innenfor allerede utbygde områder
• Infrastruktur som vann, strøm, kloakk og vei skal ikke belastes kommunen
• eller tillates anlagt til hytteområder hvor det vil kreve nye, skadelige naturinngrep, eller gå på bekostning av viktig beitemark
• ha nulltoleranse mot nedbygging av myr og markberedning etter hogst
• arbeide aktivt for å endre dagens matpolitikk som baserer seg på subsidier, kraftfor og økt kjøttproduksjon
• stimulere til mer direktesalg av matprodukter fra lokale produsenter
• at kommunen skal være en aktiv innkjøper og informasjonsformidler av lokalprodusert mat
• ha økt fokus på matsikkerhet og øke selvforsyningsgraden
• innføre en ukentlig vegetardag der kommunen og serveringsbransjen går sammen om å velge bort kjøtt og fisk en dag i uka, med insentiver og støtte fra kommunen
• ha plukkhogst fremfor flatehogst ved subsidiering til skogeiere som i dag utfører plukkhogst
• forby hogst i gammelskog og fjerne subsidier til bygging av skogsbilveier og hogst i bratt terreng
• forlenge trærnes levetid gjennom å øke rotasjonstid i skogbruket for å ta bedre vare på biologisk mangfold og øke karbonlagringen i skog

Dyrevelferd

Grønn politikk bygger på en grunnleggende respekt for alt liv og vi mener at dyrevelferd fortjener en langt større plass i norsk politikk. Dyreliv påvirkes av menneskelig aktivitet mer enn noen gang og overalt. Vi vil bevare og reparere leveområdene for ville dyr og sikre at produksjonsdyr og familiedyr behandles godt. Vi må også sørge for at ingen bonde ikke står alene, fordi menneskevelferd er dyrevelferd. For De Grønne er det et mål å redusere nordmenns kjøttforbruk, også av hensyn til dyrevelferden. Landbrukspolitikken er et viktig instrument for å heve dyrs status og livsvilkår i Norge. Matproduksjonen og produksjonstilskuddene må innrettes slik at det lønner seg å satse på bærekraft og godt dyrehold.

Vi vil:

• styrke krav til dyrevelferd i alle forskrifter og veiledere for dyrehold, jakt og fangst, og oppdatere disse i tråd med dyrevelferdslovens beskyttelse av dyrs artstypiske og individuelle behov
• prioritere produkter som kan vise til god dyrevelferd i offentlige matinnkjøp
• forebygge dyretragedier og dårlig dyrevelferd ved å øke ressursene til tilsyn av dyr og bonde
• forebygge skader på ville dyr og beitedyr grunnet menneskelig aktivitet, for eksempel i forbindelse med veitrafikk, jernbane, slått og piggtråd
• støtte sentre og frivillige initiativer som driver omplassering av og informasjonsarbeid om hjemløse familiedyr
• sikre tilstrekkelig veterinærdekning i kommunen – også i helgene
• oppgradere kommunens hjemmesider med informasjon om dyr på avveie, kontaktinformasjon til viltnemda og veterinærer
• forby all privat oppskyting av fyrverkeri

Reiser i hverdagen

Bilen har gitt oss økt mobilitet, noe som har bidratt positivt for frihet, næringsutvikling og beredskap. I distriktene er bilen et viktig transportmiddel. Samtidig har tilretteleggingen for bilisme også gitt store negative konsekvenser for klima, arealbruk, folkehelse og bomiljøer, og norsk samferdselspolitikk har altfor lenge vært planlagt på bilens premisser. Utfordringen nå er å legge om transportsektoren for framtida. Kollektivtransport reduserer behovet for naturinngrep og demper belastningen som bilisme legger på miljø og lokalsamfunn. Vi vil at så mange som mulig skal slippe å være avhengige av privatbilen og dette arbeidet må starte nå. By og distrikt kan ikke behandles likt, og der befolkningsgrunnlaget er tynt må det finnes gode alternativer med fleksible kollektivtilbud, og et godt utbygd ladenett – for det skal være lett å velge elbil også i distriktene. Tiltak som reduserer behovet for transport er billigere enn store investeringer i ressurskrevende infrastruktur, og skal alltid vurderes og prioriteres. Kapasitetsøkende motorveiprosjekter hører fortiden til. Oppgradering av fylkesveier, vedlikehold, trafikksikkerhet, ras- og skredsikring og flere gang- og sykkelveier er våre viktigste tiltak for tryggere hverdagsreiser.

Vi vil:

• aktivt samarbeide med de andre politiske partiene for å utbedre jernbanen til Lillehammer
• at alle transportprosjekter skal være arealnøytrale
• samordne bolig-, areal- og transportpolitikken slik at transportbehovet reduseres
• gjøre det lettere og billigere å pendle kollektivt til nabobyene, slik at det er attraktivt for pendlere å bo i Lillehammer
• jobbe for løsninger som gjør kollektive reiser mer fordelaktige og som kan konkurrere med gratis parkeringsplasser ved arbeidssteder
• innføre en støtteordning for etablering av ladepunkter i borettslag og sameier
• etablere en bygdemiljøpakke for trygg og miljøvennlig transport i bygdene
• sørge for trygg og ren luft i byen ved å jobbe for bedre kollektivløsninger, og vaske gatene når snøen går for å begrense svevestøvet
• lage snarveier for gående, som korter ned avstander og gjør det mer attraktivt å gå
• lage en sykkelstrategi med sikte på å doble andelen som sykler innen 2027
• legge bedre til rette for sykkelturisme i Lillehammer ved å forbedre trafikksikkerhet og skilting til turistattraksjoner

Arbeidsplasser og næringsliv

For hundre år siden sørget norske politikere for å gjøre det lønnsomt å investere i vannkraft. For femti år siden ble det lønnsomt å investere i olje. I årene som kommer vil vi gjøre det lønnsomt å investere i virksomhet som skaper verdier uten å skade klima og natur. Vårt mål er en næringspolitikk som gir rask vekst i grønne løsninger. Skal Norge omstille seg fra en oljeøkonomi til en grønn kunnskapsøkonomi må vi skape nye jobber. Mange nye jobber. Det største potensialet for dette er i oppstartsbedriftene og mindre bedrifter. Disse bedriftene er morgendagens eksportog hjørnesteinsbedrifter, og en viktig kilde til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. Den digitale utviklingen er revolusjonerende og her ligger det muligheter for nye og innovative arbeidsplasser også i vår kommune.

Vi vil:

• ha en helhetlig arealplan for næringslivet med strenge krav til jordvern og natur
• jobbe for å flytte Høgskolen til sentrum, og tilrettelegge for tilhørende næringsliv og tjenester
• videreutvikle Lillehammer som arrangements- og turistdestinasjon
• bruke statlig og kommunalt eierskap i bedrifter og den offentlige innkjøpsmakten for å skape nye grønne næringsmuligheter
• prøve ut piloter på utdanning som trengs i et grønt framtidige næringsliv
• stille krav om resirkulerbarhet og fullstendige livsløpsanalyser i offentlige innkjøp
• støtte eksisterende og nye sirkulære virksomheter, og nasjonalt arbeide for å fjerne merverdiavgiften på reparasjon, brukt, utleie og deling
• skape marked for sluttproduktene i sirkulærøkonomien, for eksempel gjenbruk av strøsand, biogass og rivingsmaterialer fra byggeprosjekter
• jobbe for et pilotprosjekt for innføring av lokal turistskatt
• jobbe for et biogassdrevet drivhus på Roverudmyra
• bevare statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser i kommunen og utvikle disse etter grønne prinsipper
• samarbeide med partene i arbeidslivet om et pilotprosjekt for å redusere normalarbeidstiden, med stor fleksibilitet for den enkelte arbeidsplass for hvordan arbeidstid og arbeidstidsreduksjon kan organiseres
• legge til rette for å styrke inkubatorer og lokale næringsmiljøer, samt videreføre satsingen på klynger og katapultsentre

Kommunens forbrukermakt

En grønn næringspolitikk må gi rom for skaperkraft, innovasjon og lokalt tilpassede løsninger. Det innebærer en grunnleggende kursendring fra dagens bruk og-kast-samfunn. Det må stilles krav til produkters levetid og forurensning gjennom reguleringer og offentlige innkjøpskrav. Dette er sentrale virkemidler i det offentliges verktøykasse som politikerne må bruke enda mer i framtiden. Kommunen kjøper årlig inn varer og tjenester for store summer. De Grønne vil at det offentlige skal bruke sin innkjøpsmakt som en drivkraft for det grønne skiftet ved å stille strenge miljøkrav knyttet til ressursforbruk og utslipp, og stimulere til innovasjon, grønn næringsutvikling og nye arbeidsplasser.

Vi vil:

• styrke kommunenes bestillerkompetanse i forbindelse med kommunale anskaffelser
• skape marked for sluttproduktene i sirkulærøkonomien, for eksempel gjenbruk av strøsand, biogass og rivingsmaterialer fra byggeprosjekter
• som hovedregel stille krav om energipositive bygg med miljøvennlige materialer ved rehabilitering og bygging av offentlige bygg, og prioritere gjenbruk av eksisterende bygninger framfor nybygg der dette er hensiktsmessig
• som hovedregel stille krav om grønne tak, solceller eller solfangere på tak ved bygging av offentlige bygg
• prioritere utslippsfri transport ved offentlig kjøp av varer og tjenester der det er tilgjengelig, og gjøre dette til et absolutt krav i løpet av perioden
• bidra til teknologiutvikling ved å etterspørre velferdsteknologi som fremmer helse, deltakelse og livskvalitet
• bruke innkjøpsmakten til å velge kortreist, plantebasert, sunn og økologisk mat i egen virksomhet, institusjoner og foretak, med et mål om minimum 20 prosent andel økologisk
• stille krav om resirkulerbarhet og fullstendige livsløpsanalyser i offentlige innkjøp og til organisasjoner som får tilskudd fra kommunen
• stille krav om utslippsfrie kjøretøy i alle offentlige kontrakter og anbud

Energi og klima

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke forbrukes. Vi trenger en ambisiøs satsing på energieffektivisering i næringslivet, offentlig sektor og hjemme hos folk flest. De Grønne vil bruke støtteordninger, avgifter og miljøkrav for å få energiforbruket ned. Energipolitikken må starte med å kutte energiforbruket, både direkte og ved å erstatte ineffektiv fossil energi med mer energieffektive løsninger. All kraftproduksjon må ta hensyn til naturverdier, friluftsliv og urfolks interesser. På land er de fysiske inngrepene større, plassen mindre og menneskene og dyrene flere. De Grønne vil derfor føre en restriktiv politikk for vindkraft på land, hvor ingen utbygginger skjer i urørt natur og der nye utbygginger kun tillates i nærhet til større eksisterende inngrep. Vi vil effektivisere eksisterende vannkraftverk, og vurdere mulighetene for utvidelse der dette ikke går på bekostning av natur. Da vinner både klimaet og naturen. MDG vil kutte 95 prosent av klimagassutslippene innen 2035, og bidra til at 30 prosent av alt hav og land bevares iht. FNs Naturavtale. Det krever finansiell oppfølging og tøffe prioriteringer, men også vitenskapelig fundert kunnskap om hvilke tiltak som gir reelle kutt og hvilke tiltak som gir økte utslipp. Selv om vi lever i en tid med økonomiske innstramminger må det investeres i effektive klimatiltak, samtidig som vi ivaretar livskvalitet for mennesker og dyr.

Vi vil:

• styrke kommunens faglige klimaarbeid gjennom satsing på klimarådgivere og økt kompetanse på alle kommunale nivå
• legge til rette for energisparing i husholdninger, industri- og byggsektoren
• stimulere til egenproduksjon av strøm for privatpersoner, borettslag og næringsliv
• øke kraftproduksjon sammen med industri og næringsliv, ved å gjennomføre solcellesatsning i kommunen
• at kommunen skal utarbeide en plan for forbruksreduksjon
• gjøre det til en selvfølge å bevare, videreutvikle og planlegge sammenhengende grønnstrukturer for rekreasjon, biologisk mangfold, og håndtering av overvann i plansaker
• støtte etablering av grønne tak for å håndtere styrtregn
• støtte etablering av takareal til fornybar energiproduksjon og kreve dette for alle offentlige bygg der det er mulig
• jobbe for en betydelig økning av eksterne tilskuddssøknader relatert til klimaog naturfremmende tiltak, som for eksempel klimasatsmidler
• fremme ombruk framfor riving, ved å stille krav om kartlegging av alternativer til nybygg for alle offentlige bygg- og anleggsprosjekter
• legge til rette for at bedrifter, organisasjoner, kommunen og privatpersoner enklere kan gi bort og bytte brukbare gjenstander framfor å kaste dem, blant annet gjennom minigjenbruksstasjoner og utstyrssentraler

Beredskap

Alle samfunn kan bli rammet av store og skadelige hendelser. Hvor stor skade slike hendelser skaper avhenger i stor grad av hvor forberedt vi er. Verden er i rask endring og nye kriser kan ramme fort og bredt i form av klimaendringer, pandemier, krig, cyberkriminalitet og tap av natur- og økosystemer. Som et godt føre-varprinsipp må kommunen ha en god beredskap og gode planer for å håndtere sannsynlige krisesituasjoner. MDG vil legge til rette for godt samarbeid mellom kritiske sektorer, forsyningssikkerhet, lagring av medisiner, mat og viktig utstyr, robust infrastruktur og en styrket beredskapskultur i Lillehammer kommune. God beredskap handler ikke om frykt for at noe skal skje, men om å være forsikret dersom noe skjer.

Vi vil:

• sette av midler til beredskapsøvelser i kommunen
• fortsette med å forebygge og styrke beredskap og kompetanse om håndtering av skred, flom og andre naturfarer, i samarbeid med kunnskapsmiljøene
• bygge opp beredskapslagre for viktig medisinsk utstyr og smittevernutstyr
• bygge opp beredskapslagre for matvarer og samfunnskritisk materiell som kan bli mangelvare når kriser oppstår
• sørge for at tilfluktsrom er i orden og kan tas i bruk ved en eventuell nødsituasjon
• jobbe aktivt for økt selvberging blant kommunens innbyggere
• styrke kartlegging, sikring og klimatilpasning i kommunen
• sikre at kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige tjenestetilbud kan ivaretas på en god måte selv om digitale løsninger svikter

Nasjonale mål

• Klimahandling, nå! De Grønne vil gjøre Norge til en ledestjerne i den internasjonale klimadugnaden og føre en klimapolitikk som er i tråd med Parisavtalen, med mål om 95 prosent utslippskutt innen 2035.
• Vi vil bidra til utvikling av bygder og distriktsområder, redusere presset på matjord, natur og annet areal, og legge til rette for gode liv, tradisjonell og ny grønn næringsutvikling, klimavennlige valg og grønne lokalsamfunn over hele landet.
• Revolusjonerende naturpolitikk. De Grønne vil stanse utryddelsen av arter og bidra til vekst i natur og biomangfold. Målet er minst tjue prosent forbedring i naturens tilstand og utbredelse innen 2050.
• Enklere, grønn hverdag. Vi vil gjøre det lett og billig å ta miljøvennlige valg. Det skal bli enkelt å reise, bo og handle med lavest mulig utslipp. De som forurenser mye skal betale mer, mens de som tar miljøvennlige valg skal belønnes.
• Trygge, grønne jobber. Vi vil mobilisere fellesskapets ressurser for å skape tusenvis av nye, grønne jobber og bygge opp ny eksportrettet industri, med mål om å øke eksporten fra andre sektorer enn petroleum med 50 prosent innen 2030.
• Kretsløpsøkonomi. Vi sikrer at Norge raskt kan bevege seg mot en sirkulær økonomi nesten uten forurensning og avfall. Vi satser på gjenbruk og reparasjon, ny næringsog teknologiutvikling, forskning og skattepolitikk som belønner grønne løsninger.
• Omfordeling. Vi bekjemper økende forskjeller med mer progressiv skatte- og avgiftspolitikk, slik at de rikeste bidrar mer til fellesskapet.
• Ut av oljealderen. I tråd med vårt klimaansvar vil vi gjennomføre en planmessig, kontrollert omstilling vekk fra petroleumsvirksomhet innen 2035, samtidig som vi ivaretar sysselsetting, bidrar til omskolering av oljearbeidere og skaper nye arbeidsplasser, i samråd med myndigheter, organisasjoner, arbeidstakere og industri.
• Et bærekraftig matsystem. De Grønne står for en helhetlig matpolitikk som kobler sammen helse, miljø og verdiskaping. Vi vil styrke global og nasjonal matsikkerhet ved å produsere mer på egne ressurser, og selvforsyningsgraden skal overstige 60 prosent innen 2030. Bøndene og fiskerne er en sentral del av løsningen, og de skal tjene godt på sitt samfunnsoppdrag. For å få til det vil vi blant annet fase ut import av kraftfor og tilpasse kjøttproduksjonen til det lokale ressursgrunnlaget. Samtidig bør vi øke produksjonen av matkorn, frukt, bær, grønnsaker og belgvekster.
• Mer internasjonalt samarbeid og samstemt politikk for bærekraft. Vi forsterker innsatsen for å nå FNs bærekraftsmål innenfor naturens tålegrenser, fører en aktiv politikk for mer globalt samarbeid og demokrati, og knytter tettere bånd til Europa. Bærekraftsmålene skal ligge til grunn for all norsk politikk, og Norge skal trekke i bærekraftig retning i alle sektorer, på alle politikkområder.
• Et mangfoldig samfunn for og med alle. Vi ønsker et samfunn der alle uavhengig av de forutsetningene man har i livet skal kunne delta i arbeidslivet, samfunnslivet, det frivillige og på sosiale arenaer. Derfor må vi tilrettelegge for at alle uavhengig av funksjonsnedsettelse, legning, kjønn, seksualitet, etnisitet, alder, tilhørighet til religion eller livssyn, språk og kulturell bakgrunn skal få denne muligheten.